Jaja, da er det snart dags for å skrive seg gul og blå. Eg har nemlig nynorsk halvdagsprøve i dag. Ikkje særleg oppmuntrende, da eitt av temaene vi kan ende opp å skrive om er "Ibsen og realismen". Nynorsk er heller ikkje mi sterkaste side, så dette kan gå riktig gale! De får ynske meg lykke til!
Ja, da har jeg omsider sett den mye omtalte NOKAS-filmen. En av mine beste venninner og jeg så den i helga. Kino er alltid hyggelig på en ellers så grå høstkveld!
Filmen i seg selv var jo informativ, da det var mye fakta jeg hadde gått glipp av gjennom mediene noen år tilbake. Ja, det at alt skjedde i 2004, og at det virkelig er SÅ lenge siden, hadde jeg faktisk også fortrengt. Trodde det var maks to år siden, jeg. Utrolig som tiden flyr!
Det jeg synes var desidert VERST med filmen, var at jeg til tider fikk sympati med ranerne. F. eks da de ikke fikk knust ruta, ble jeg stressa, og da lastebilen sto å brant tenkte jeg: "HAHA, nå har de kjøpt seg litt mer tid!". Jeg visste jo hvordan det hele kom til å ende, men allikevel var det noe i de filmatiske virkemidlene som overskygget mitt ellers så rettferdige og lovlydige vesen, og i stedet stille meg "på lag" med ranerne. EKKELT. Noen andre som følte det samme? Eller er det bare jeg som er skikkelig sær?
Da rulleteksten kom, og tilleggsopplysningene ble kunngjort, gikk det et iskaldt gufs gjennom meg, da det sto at 51 av de 57 millionene fortsatt var sporløst forsvunnet. Dette tyder enten på at det finnes flere aktører utenom de som ble tatt, eller at pengene ligger gjemt et sted fram til ranerne slipper ut. Sykt, spør du meg.
Hva synes dere andre om fimatiseringen?
Hva skal jeg gjør i sommerferien. Jo, det er ikke stort. Skal stort sett være hjemme og jobbe. Har faktisk to jobber i sommer. Den ene er på Norli bokhandel på kjøpesenteret i byen, og den andre som frilanser i Trønder-Avisa.
Jeg blir en tanke deprimert når andre skryter over de flotte reisemålene sine. Enda verre er det når de spør: "HVOR skal du da?" og jeg er må svare at jeg ikke har noen planer, bare jobb.
Jeg var i Tyrkia i fjor, og det ga mersmak, men denne sommeren skal jeg altså være hjemme.
Det som er positivt, for det er jo alltids noe positivt, er at jeg får rikelig med erfaring, er lett tilgjengelig for andre, tjener penger og har sjansen til å bli kjent med hver krik og krok av min egen hjemby.
Hadde gitt mye for å ligge på den stranden i noen uker.
Hvor går ferien deres? Flere som skal jobbe?
Tidlig lørdag morgen den 10.april ringer telefonen kl. 04.55. ?Hei? Birgitte? Er du våken?? Jeg har enda ikke oppfattet at noen prøver å opprette kontakt med meg? ?Hallo?? Så kobler hjernen inn, og jeg svarer med en hes morgenstemme: ?Heei? Nja, våken, ja? Hæ?? . ?Du burde kanskje tenke på å stå opp. Toget går om en halvtime cirka.? (Magnus er en smule mer rutinert enn meg, og TAKK FOR DET!) DA våknet jeg, og rasket med meg pikkpakket og masse unødvendig greier. Jeg rakk å spise ei eple før pappa svingte meg nedover til togstasjonen. Kl. 05.40 dro Magnus og jeg fra Steinkjer og mot endelig destinasjon: Oslo! 10 timer tog? YEY!
I Trondheim måtte vi sitte og vente i TO timer, bare fordi en viss Magnus Welde ville ha god tid fordi han hadde med seg sin kjære stasjonær i tillegg til resten av flyttelasset. Han var nemlig på vei til Oslo for å bli der. Misunnelig, jeg? Neida?
Men vi fant da tidsfordriv:
Så bar det videre via Hamar og deretter til Oslo S. På den siste strekningen fra Hamar til Oslo var vi vel mer eller mindre utslått og i halvsvime.
Arriving GrønlandJeg ble møtt av søstra mi på stasjonen, og tatt med til hennes flotte leilighet på Grønland. Genial plassering, egentlig. Jeg hadde alt jeg trengte i nærheten: ei kebabsjappe, en bar, Deli De Luca, Oslo City og Karl Johan. Ettersom Marianne arbeidet en del på Se og Hør mens jeg var der, fikk jeg tid til å se meg rundt. Nå er jeg altså lokalkjent på Grønland og kan ta meg fram til Karl Johan på egen hånd! (Cred eller hur?)
Den tida vi fikk sammen, koste vi oss ute i den herlige vårsola. Vi prøvde for eksempel sushi:
Never again. BLÆH. Vi gikk å drømte om all annen mat etterpå!
Og vi gikk på bar med David, Mariannes svenske kompis, og nå også min. Her kommer noen bilder fra den seansen:
David. Var forresten på besøk til ham på søndag da søstra mi var på arbeid. Vi spilte Guitar Hero.Tror faktisk han ble litt imponert over mine ?skills?.
Meg og søsteren min, Marianne. Vet aldri hva vi finner på!
Jeg kjøpte meg en 6-pack, og skrudde musikken på full styrke mens jeg gjorde meg klar til konsert. Da klokka slo 17, var jeg ready to roll. Jeg skulle først møte Magnus på Hard Rock Café, for så og ta bussen til arenaen. Gutten jeg møtte hadde det største gliset, og minnet meg litt om en koalabjørn iført metallicaskjorte. Ja, han var ganske så full.
Etter en busstur med et mislykket forsøk på å starte en Metallica-bølge fra Magnus sin side, var vi fremme ved Telenor Arena på Fornebu.
Simpelthen best!
Denne konserten var den sykeste opplevelsen jeg har hatt i mitt snart 18-årige liv. Birgitte er på god vei mot å bli en såkalt ?blodfan?. LOVE IT!
Jeg dro hjem igjen dagen etterpå, og slapp heldigvis unna askeskyene, slik at jeg kunne ta FLY!
Jeg snakker selvfølgelig om "Ben & Jerry's"-iskremen. Har du enda ikke smakt denne, synes jeg synd på deg. Da jeg og Malin Alise var i Sverige i vinterferien, hamstret vi til sammen 15 stk. med kjølebag i bagasjerommet på en liten og gammel Mazda. I midta, bak i bilen med hodet i taket og beina skvisa mellom framsetene: MEG! Takk og pris hadde jeg lastet mobilen full av Metallica og diverse andre artister med GULLsanger. Hva gjør man vel ikke for våre gode venner Ben og Jerry?
Det så garantert ut som at det hadde tørnet for oss da vi plukket det armene kunne bære fra kjøleskapet hvor isen sto. Synes synd på han som forsiktig spurte oss "Har dere en å anbefale da eller?" og jeg svarte: "ALLE!?", rett i fleisen på'n. Uff, hvor la jeg manerene hen" Dessuten løy jeg også. "Cheescake Brownie" og "Strawberry Cheesecake" smaker sokker - helt seriøst. Fyren i kassa var typisk svensk, altså, i følge vitsene, hjernedød, og brydde seg ikke. KJEDELIG.
-Apropos hjernedød. På tur inn i en butikk i Åre var jeg det. Tror det tyder på at jeg er vant til at dørene åpner seg uten å måtte utøve fysisk styrke på dem. Jeg gikk nemlig RETT inn i ei glassdør til en butikk og presterte å si ?Det her skjønt itj æ nei, Malin.?. Det viste seg at et lite dytt var nok. Tror jeg sto bakerst i køen da IQ-en ble tildelt menneskeheten. Fint sidesprang heer. Tilbake til saken:
Jeg er hekta, og i påska skal det hamstres nok en gang. Bedre is finnes ikke på denne jord, dermed basta. Sortene jeg kjøpte het: "Cookie Dough" (BEST<3 - dette var forøvrig den første smaken jeg smakte noen sinne.), "New York Super Fudge Chunk", "Chocolate Fudge Brownie", "Caramel Chew Chew", "Chocolate Macadamia", "Phish food" og "Baked Alaska". YUM! Har foreløpig 6 av 7 to go, så jeg må nok bare henge i å spise! Kommer til å RULLE til Sverige neste gang. Planlegger en tur i påska, da vi har hytte nært svenskegrensa. 
Mine og Malin sine. AH, sikler...
Har du smakt "Ben & Jerry's"? Hvilken smak liker du best?
Måtte forresten skrive navnet til ROBIN RØDSJØ. Han trodde ikke jeg turte - IN YOUR FACE!
